Progressiv rock
I det siste har jeg utvida musikksamlinga betraktelig innenfor denne vide sjangeren. Jeg hørte fra før av på band som Rush, Anekdoten, The Mars Volta, Dream Theater, King Crimson, Pink Floyd, Spock's Beard, Winds og Opeth. Jeg hørte også på et band ved navn Eloy, som har gjort mye progressivt, men jeg hadde aldri hørt de progressive albumene deres, bare de nyere og mer pop-orienterte albumene.
Middelaldrende tyskere
For å fortelle litt om dette bandet, som jeg jo åpenbart oppdaga mer av for ikke veldig lenge siden, kan jeg jo åpne med å si at de er tyske. Musikken er fra 70-tallet og utover, og låtene har engelske tekster. Alle med litt sirkulasjon i hjernen skjønner hva dette betyr i praksis – engelskuttalen er til tider latterlig.
Det er derfor en først må lære seg å overse slike trivialiteter, og kanskje være mer åpen for musikken enn man ellers er. For den er faktisk gull. Som med all annen progressiv musikk tar det litt tid før den synker ordentlig på plass, men når den først er der blir den også der. Dawn (1976) og Ocean (1977) er album jeg lett anbefaler dere som liker old-school prog.
Du skreiv noe om slitne nederlendere?
Ja, jeg gjorde så. Nylig oppdaget jeg Ayreon, et konseptprosjekt hvis hjernen bak heter Arjen Anthony Lucassen og er nederlender. Denne mannen er nærmere 50 år, og har selvfølgelig langt hår.
Det geniale med denne musikken, er at Arjen får i stand samarbeid mellom store, kjente musikere på nær sagt hvert album. På albumet The Human Equation (2004) deltar det en imponerende rekke artister. Jeg nevner i fleng; Mikael Åkerfeldt (Opeth), James LaBrie (Dream Theater), Devin Townsend (Strapping Young Lads) og flere. Konseptalbumene han snekrer sammen er av typen nyere progressiv metal, og de kommer tilsynelatende på løpende bånd og har alle (med ett unntak) en viss forbindelse med de foregående og neste i rekka. Absolutt verdt å sjekke ut.
Andre nyervervelser
Av andre nye tilkomster til musikksamlinga vil jeg benytte anledningen til å nevne
- Änglagård — Hybris (1992)
- Arena — The Visitor (1998)
- Crimson Glory — Transendence (1988)
- Cynic — Focus (2005)
- Abigail's Ghost — Selling Insincerity (2007)
Hønefoss-bandet Wobbler har også fått svært gode kritikker. De spiller neo-prog og har foreløpig gitt ut albumet Hinterland (2005). Det er litt vanskelig å komme skikkelig under huden på neo-prog, og jeg sliter ennå litt med dette albumet, men har du lyst kan du jo gi det en sjanse. Änglagård er for øvrig også neo-prog, men her var det enklere for min del.
Legg igjen en kommentar